Høstens kurs

Vanligvis kommer den halvtårlige oversikten litt på tampen av forrige sesong. Men, er det ikke sånn at sent er bedre enn aldri?

Her er i hvert fall oversikt over høstens kurs. Noen av de lokale husflidslagene har hjemmeside, men noen er mest aktive på facebook og til sistnevnte kategori setter jeg bare opp e-postadressen. Spørsmål om priser, påmelding, mulighet for parkering og eventuell ankomst med kollektivtransport tar arrangør seg av. 

Bunadkurs, brodering og/eller montering

Dette er kurs hvor du stiller med materialpakke og jeg stiller med kunnskap og godt humør. Hvis du skal brodere må du ha materialpakke som inneholder broderiplansje, garn, nåler og selvsagt - det påtegna stoffet du skal brodere på. Du som skal montere må ha materialpakke med alt av stoff, syveiledning. klippemønster eller ferdig klippede deler. Du må også ha sysaker og helst symaskin. Noen lokallag har symaskiner som kursdeltagere kan disponere, dette avklares med arrangør.

Bjerke husflidslag kombinasjon av kveld og helg 27.august, 6. og 7.september, 8. og 22.oktober, 15. og 16.november + en ikke helt fastsatt onsdagskveld grunnet dobbeltbooket kurslærer

Eiker husflidslag kombinasjon av kveld og helg 13. og 27.oktober, 10., 22. og 23.november, dagtid 3. og 10.september, 8., 15. og 29.oktober, 5.november

Bærum husflidsforening - bare brodering 20. - 21.september, 7. og 21.oktober og 4.november

Ullbroderi

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære å brodere, eller deg som vurderer å brodere bunad men er usikker på om du får det til. Vi legger lista på et hyggelig nivå på innføringskursene, og har også en del repetisjon på det videregående kurset. 

Noen steder heter kurset ullbroderi, andre steder broder en nålepute. Innholdet er ganske likt.

Bærum husflidsforening innføring 23. og 30.oktober, 6.november. Videregående13. og 20.november, 4.desember

Nittedal husflidslag 25- 26.oktober

Kongsvinger husflidslag 01.- 02.november

Hedmark husflidslag 7.- 9.november 

Opplæringskontoret for små håndverksfag 23.- 24. oktober primært for lærlinger, men det er også åpent for andre interesserte hvis det er ledige plasser

Broderte blomster i ull og silke - Raulandsakademiet 9.- 12.oktober

Litt annen vri, hvor vi broderer med og på både ull og silke og hygger oss med ulike teknikker og sting. Og om du kjenner det rykke i bunadnålene kan du kontakte meg og høre om du har et prosjekt som kan passe på dette kurset. 

I tillegg skal jeg også denne sesongen undervise på den modulbaserte bunadopplæringa-

Modul 1 - introduksjon til faget Bodø 1.- 2.september 

Modul 3 - sting og broderi - Raulandsakademiet 15.- 19.september

Modul 1- introduksjon til faget - Raulandsakademiet 17.- 18.november. 

Alle modulene går over en uke, men på modul en avløses jeg av andre lærere slik at vi er flere som sprer det glade budskap. 

Mer informasjon og påmelding til modulene hos Studieforbundet kultur og tradisjon. 

I tillegg tenker jeg å fylle arbeidsukene med et par svenneprøver, noen foredrag og annen faglig relatert moro. Så ja, jeg får nok tiden til å gå.... Og våren begynner å fylle seg opp så om du tenker det kunne vært hyggelig/lærerikt/nyttig/motiverende med et kurs, send meg en e-post.

I´ll be back

 I vår møtte jeg virkelig et metningspunkt i det fascinerende fagfeltet lettere fordummende bunadskriving, med undertittel hvem skal mene om hva.

Så etter en del år med blogging, synsing og synliggjøring kjente jeg behov for en gretten pause. Det kunne jeg sikkert gjort helt stille og rolig uten noe mer oppstyr, men jeg valgte å stenge bloggen. Årsaken til det var vel aller mest at hvis ikke jeg så noen glede eller nytte i innleggene så var de vel ikke særlig relevante for andre heller. 

Men så går dagene og ukene og så kjente jeg at egentlig så blogger jeg jo for meg selv, for å ha en sikkerhetsventil. I tillegg blogger jeg fordi jeg har gode og ofte faktabaserte tanker om "bunad og sånn" som jeg synes fortjener luft. Og - det er atskillig enklere på egen blogg enn i media. 

Så, kort oppsummert; bloggen er åpen igjen. Og hvis det blir noen regnværskvelder i sommer kommer det nok seilende noen blogginnlegg også. Planen er i hvert fall å få ut et innlegg om høstens kurs om ikke altfor lenge. 

Står bunaden ved et veiskille?

I Norge har vi rundt 450 ulike bunader, alle med sin historie og sitt opphav. Noen, som Hardangerbunaden og Råndastakken, er direkte videreførte folkedrakter. Andre, som Løkenbunaden og Oslobunaden, ble designet i forrige århundre fordi det var ønsker om en lokal bunad. Noen bunader, som Nordlandsbunaden, favner et stort geografisk område, mens andre, som Sørkedalsbunaden, er fra et mindre område. 

Vi har bunader som er nitidig rekonstruert etter plagg som er i privat eie eller som befinner seg på museum, og vi har bunader med broderier inspirert av rosemaling eller utskjæringer på en døpefont. Det er så mange variasjoner, og så mange historier. Og ikke minst, så mye kjærlighet og kunnskap i arbeidet som ligger bak. 

Selv tok jeg svennebrev som bunadtilvirker i 2004 og har jobbet med og for bunadbruk og bunadglede siden det. Det innebærer at jeg i tillegg til å brodere og montere nye bunader, sy om og reparere gamle bunader også har vært i prøvenemnda for faget siden 2005 og er sensor på teoretisk eksamen som praksiskandidater må avlegge før de kan melde seg opp til svenneprøven. Jeg er i klagenemnda for både teorieksamen og svenneprøve, har sittet i læreplanutvalg og er nå engasjert i arbeidet med å utarbeide en modulstrukturert læreplan for faget. I tillegg, og vel så viktig, har jeg holdt bunadkurs siden 2007 og underviser på den modulbaserte bunadopplæringa som er en hjelp på vei mot et fremtidig svennebrev. Litt på siden av selve faget, men likevel relevant, er at jeg har vært styreleder i Norges Husflidslag i seks år og jobber som faglig ansvarlig i Store norske leksikon med ansvar for blant annet alle artiklene om bunad.

Dette allsidige arbeidet har ført til at jeg er så heldig å kjenne mange i bunad-Norge, både mennesker med utdannelse og inntekt av faget og hobbyutøvere som har som mål å holde egen familie bunadfine. Disse menneskene, og da særlig de som har bunad som levebrød, sitter denne uka og syr for harde livet. De jobber lange dager og sene kvelder for at andre skal kunne iføre seg bunad på nasjonaldagen, i konfirmasjoner og på vårens vitnemålsutdelinger. 

Det er jobb og det er kulturarv. Ikke bare kulturarv som i hvordan nordmenn kledde seg for tohundre år siden, men kulturarv som forteller om hvordan Norge ble en selvstendig nasjon i 1905. Bunadene ble brukt for å bygge nasjonal identitet før, under og etter unionsoppløsningen og var et symbol på gleden over at Norge var en fritt land. En ny bunadbølge fikk vi etter andre verdenskrig. Bunader har blitt brukt for å vise motstand mot EU og for å sette søkelys på problemet med nedleggelse av fødeavdelinger. Bunader er på mange måter viktig, og i dag eier en stor del av den norske befolkningen egen bunad. Faktisk er den norske bunadbruken så unik at praksisen, både måten bunaden brukes på og kunnskapen om hvordan den tilvirkes, i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. 

Alt dette er så viktig, og alt dette er med på å holde bunadbruken levende. Men hva ser vi om dette i media? Hva virker det som om folk flest er opptatt av i dagene fram mot nasjonaldagen?

Joda. Det kjøres på med syntetiske skjorter utarbeidet av influensere med større fokus på egen inntjening enn på gjenbruk og naturmaterialer ( og historikk). Det skrives spaltemeter på spaltemeter om disse skjortene, og det henvises stadig til det ikke-eksisterende bunadspolitiet. Det fokuseres igjen og igjen på hvor dyrt bunad er og at folkedrakter burde være for alle, uten at noen skor seg med enorm inntjening. Det kommer e-poster fra brillekjeder med tips om årets solbrillemote til bunad, og diskusjon om hva slags fottøy og lipgloss som kan brukes til bunad er en årlig gjenganger. 

Alt dette er artikler og innlegg som skaper debatt og som folk, deriblant jeg, klikker seg inn på for å mene, synse og føle. Kort sagt er dette det som kalles klikkåte, altså artikler med overskrifter som lokker leseren til å klikke seg inn. Og mens de som kan faget og kjenner utfordringene med inntjening og arbeidstid på kroppen sitter bøyd over hekter og hemper, får de som skriker høyest og som ikke kjenner fag og historikk mulighet til å uttale seg med personlige meninger og sensasjonspregete holdninger. Det argumenteres friskt om at folk tok det de hadde og valgte selv i gamle dager, og at vi må tilbake til den friheten. Vil det si at vi også skal tilbake til enkeluer og skammeskaut for ugifte mødre? Tror folk virkelig at det var fritt fram i norske bygder, og at vi i landet som oppfant Janteloven ikke skilte på fattig og rik, storbonde og husmannsgutt? 

Jeg føler sterkere og sterkere at vi står ved et veiskille. Kanskje har det ikke så mye å si om en privatperson putter en polyesterskjorte inni bunaden fra bestemor. Og kanskje er det ikke så viktig om vi bruker hodeplagg eller ikke. Men kan vi ikke behandle bunadfaget med litt mer respekt og ikke la det være gjenstand for sensasjonspreget klikkåte med påfølgende åtseldyr som skriker ut meningene sine i kommentarfelt og kronikker fylt med private meninger?

Jeg har et stort nettverk av bunadbrukere, bunadtilvirkere og bunadentusiaster. De fleste som har egen bunad er glade i og stolte over bunaden sin og forteller gjerne historien bak sin egen bunad. Vi er ikke bunadspoliti, men vi setter pris på historie og kulturarv. La oss få fortsette å jobbe med å ivareta kunnskapen om hvordan og hvorfor bunadene har blitt til uten at vi skal latterliggjøres som bakstreverske hurper som tar oss skamløst godt betalt.

Når jeg sier at jeg jobber for å spre bunadglede innebærer også det å motivere folk tilå oppsøke bunadtilvirkerfaget. Jeg blir glad og lettet hver gang vi i nemnda får en ny oppmelding til svenneprøve og jeg gleder meg over fulle bunadkurs og spørsmål fra tidligere kursdeltagere som i disse dager sitter med de siste stingene. Men hvordan skal jeg kunne fortsette å opparbeide entusiasme for denne delen av jobben og oppmuntre andre til å bli bunadtilvirkere eller glade hobbyutøvere hvis det de møter i sosiale medier er lettvint klikkåte og det som lett oppfattes som beskyldninger om proteksjonisme og at vi sitter fast i en hengemyr fra 1872?

Hvis Norge fortsatt skal ha innbyggere som med glede og stolthet ifører seg bunader med lokal tilknytning i fremtiden må faget ivaretas, ikke rives fra hverandre i jakten på personlig vinning. 

trend og tradisjon

Dette innlegget ble første gang publisert 17.mai 2023, og oppsummerer det årets debatt rundt bruk av bunad. Det vi har sett så langt i år tyder på at også denne sesongen vil fokusere på skjorter. Jeg synes, om jeg kan si det selv, at denne teksten er god, så jeg sender den ut i verden på nytt og ønsker dere samtidig en fin innspurt til mai og årets vakreste eventyr - bunadbruk.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?

Er´e så nøye?

Og da var det pån igjen men den samme diskusjonen om pimping og pynting, innovative solstråler og kjipt bunadspoliti. For å være helt ærlig er jeg drittlei av den årlige (og i mine øyne dårlige) diskusjonen om hva man skal putte inni bunaden. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvilken influencer som står bak årets blusemodell som "tilfeldigvis" har havnet inni en bunad, eller hvem som lar leserne bestemme om hun skal ha den oliven- eller ferskenfargde skjorta inni sin private bunad fordi det er så festlig med variasjon.

Det jeg derimot har lyst til å fokusere på er følgende:

Bruken av syntetiske fiber Det har ikke så mye å si om blusen med skreddersydde detaljer består av 98 % resirkulert polyester eller ny polyester. Syntetisk er det uansett, og plaggets holdbarhet blir redusert fordi slike syntetiske fibre oftere nupper, det er vanskeligere å fjerne lukt av svette og parfyme og sminkeflekker kan være ganske gjenstridige. Dermed vil ikke en slik skjorte holde seg så godt, og selv om prisen er "lav" vil det på sikt koste en del å stadig fornye seg. 

Flere av skjortene som selges som silke er definitivt ikke hundre prosent ren silke. Og joda, jeg vet at noen er i naturmaterialer tvers gjennom, men absolutt ikke alle. I dag er det mye snakk om det grønne skiftet, overforbruk og hauger av mer eller mindre ubrukte klær som forsøpler kloden. Da må det gå an å stille seg selv spørsmålet om man virkelig trenger en ekstra bluse til bunaden, eller om det er mer miljøvennlig å bruke den trofaste hvite skjorta i lin eller bomull enda en gang? De fleste av oss bruker ikke bunaden så veldig ofte, så det er ikke noe akutt problem om du gjenbruker plaggene. 

Og apropos gjenbruk så er bunaden i særklasse miljøvennlig. Den tåler tidens tann og går ikke ut på dato. Samme hvor trendy og innovativ du er i klesveien, om du er en gjenganger på best-kledd-lister og jevnlig intervjues om din stil og dine egenskaper som it-girl så er det ingen som får utslett av at du år etter år bruker den samme bunaden med den samme skjorta inni. Jeg tror faktisk ikke du blir mindre medievennlig heller, om du tar et solid standpunkt mot overforbruk og heller framsnakker økonomi. For de fleste som pimper bunaden som det så fjongt heter velger ikke den fargerike silkeskjorta som førsteskjorte, det er et tilleggsprodukt som brukes i stedet for den hvite som allerede ligger i skapet. Og i en tid hvor vi snakker om renter, huslån og økte matvarepriser er vel strengt tatt ikke behovet for en ny bluse som kanskje bare skal brukes en dag i året det største?

Mange snakker om viktigheten av å kunne velge. Jeg lurer ofte på hvorfor det må være så innmari mye styr og stress, og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av å vise personligheten sin de dagene de går i bunad. Er det fordi de går med bunad så ofte, altså mer enn en gang i måneden eller er det fordi de også i det daglige kler seg individualistisk? Eller kan det være fordi de har lyst på noe nytt, og lar seg forføre av utredninger om bunadspoliti, gledesløse regelryttere og forhistoriske holdninger? 

De fleste av oss som tilvirker bunader fremhever bunadglede. Vi er ikke bunadspoliti og vi er stolte over at den allmenne norske bunadbruken i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. Bunadtilvirkerfaget er en fagutdannelse med svenne- og mesterbrev og faget ble etablert nettopp for å ivareta viktig kunnskap. Alt dette er med på å holde bunadene aktuelle, men la oss få slippe å være aktuelle for aktualitetens skyld. 

Bruk bunaden du har i skapet fordi det er bærekraftig, både i et miljøvennlig og økonomisk perspektiv, og gled deg over kunnskapen, tålmodigheten og verdiene i plaggene. Og neste år kan du bruke nøyaktig samme bunad, uten å bekymre deg for sesongens it-farge på skjorta.

Barbros sysaker - historier fra et klesskap

 

reklame for egen virksomhet

I år har jeg hatt gleden av å holde en del foredrag om mitt forhold til klær, og kunnskapen om å lage og ta vare på klær. Jeg har snakket om synålas historie, hvorfor jeg sluttet å se tv-serien The Tudors ( hint, tidlig bruk av målbånd) og hvor viktig det er å bruke klærne våre om igjen og om igjen. Foredraget tar utgangspunkt i boka som kom i fjor, Barbros sysaker, som ikke er en sybok, men en bok om kvinner, klær og kulturhistorie.

Litt av innledningen kan du lese her: 

Vi bruker klær for å skjule og for å fremheve. Vi bruker klær for å vise hvem vi er, eller hvem vi vil være. Klær kan vise tilhørighet, men også utenforskap. Vi kan kle oss opp eller ned, bruke klesplaggene for å sende signaler eller for å være en i mengden. Siden Adam og Eva oppdaget fikenbladet har vi kledd oss eller dekket oss til. Vi har brukt enkle materialer som dyreskinn med og uten hår, vakre vevnader og detaljert sydde plagg.

Få gjenstander er så viktige for at vi skal kunne leve aktive liv sammen med andre mennesker som klærne vi har på oss. For hva ville skjedd om vi ikke hadde evnen til eller kunnskapen om å kle oss? Soldatene ville ikke visst hvem de skulle skutt på, ingen ville visst hvem som var politi eller billettkontrollør på toget. Store deler av året ville vi holdt oss inne og ingen ville gått i butikken, eller i det hele tatt forlatt huset. Klær beskytter mot kulde, men også mot varme. Det ville blitt korte sesonger for byggebransjen, fotballspillere og håndballspillere ville ikke visst hvem de skulle sende ballen til og samfunnet ville gått helt i stå.

Samtidig som klær er så viktige, og spiller en så stor rolle i livene våre vet vi stadig mindre om hvordan klærne blir til. Mens vi tidligere hadde en tekstilbransje med produksjon i Norge, har nå de aller fleste bedriftene flagget ut. De har tatt med seg arbeidsplasser, kunnskap og behovet for opplæring i konfeksjonssøm. Flere fylker står i dag uten opplæringstilbud i sømfag og fremtiden for norsk sømkunnskap og arbeidsplasser er ikke særlig lys. Mens lapping, stopping og fiksing forsvant ut av allmennkunnskapen for noen tiår siden snakker vi om det grønne skiftet. Vi snakker om å kjøpe færre plagg og bruke klærne våre lenger. Men hva skal til for å snu? Og har vi kunnskapen som trengs for å kunne bevare plaggene vi allerede har hengende?

Hvor hadde vi vært om ikke en eller annen luring hadde oppfunnet nåla? Og hvordan ville klærne sett ut om vi ikke hadde sakser? Den tekstile kulturarven er full av navnløse helter, kvinner og menn som har gjort viktige oppfinnelser som bøyelige målbånd, graderte papirmønster og sømometer. Noen har pønsket ut apparatet som merker opp skjørtelengder og et geni har faktisk klart å oppfinne nupereller. Tenk så kjedelig verden ville vært uten disse nyvinningene, og tenk hvor lite påaktet de er i vår tid. Noen ganger har det nok holdt med god gammeldags nysgjerrighet og et snev av logisk tankegang. Men likevel er det imponerende at noen kommer på tanken om at et tynt bein fra skjelettet til en fugl kan brukes til å stikke hull i et skinn slik at man kan tre fiber gjennom og slik få et mer bruksvennlig plagg. Andre oppfinnelser, som kniplinger og detaljerte broderiteknikker krever enda mer tenking. For hvis du aldri har sett en blonde, hvordan kan du komme på tanken om å lage en?

Og hvordan finer du ut at trådløkke til venstre etterfulgt av snurr, snurr, løkke til høyre, gir en varig og dekorativ effekt?

For ikke å snakke om utstyret som må til for å lage. Noen redskaper kjenner vi historien til, mens andre tilsynelatende bare har dukket opp. Og de som vi kjenner historien bak og som gjerne har en patentsøknad eller en nedskrevet historikk må også bygge på noe. Vi har redskaper som alle kjenner igjen, og redskaper som ender som spørrekonkurranser i sosiale medier. For, hvor mange gjenkjenner en fileringsnål på første forsøk eller vet forskjell på fransk søm og indresøm? Mange vet hvor viktig symaskina var, men har du tenkt på at glidelåsen reduserte behovet for kammerpiker drastisk ettersom den effektivt fjernet myriaden av små hekter og hemper som holdt kvinners klesplagg lukket i ryggen?

Jeg vokste opp med få klesplagg. Det meste ble hjemmesydd, mye var arvet. Gleden over å få kjøpeklær var stor, men det kunne være minst like stas når det kom pakker med avlagte plagg fra kusina i København eller fetteren på Nesodden.

For noen år siden hentet foreldrene mine tre sekker med klær ned fra loftet. Klær som dekker mye av min og min søsters barndom og ungdomstid og de fleste plaggene husker jeg godt. Jeg husker når jeg fikk de, hvem jeg arvet etter og ofte også når de ble brukt. Klærne var en del av meg, en del av oppveksten og identiteten min. For meg har klær alltid vært viktig, og jeg har et nært forhold til mange plagg. Det innebærer at jeg synes det er vanskelig å kvitte meg med klær, noe som igjen fører til relativt velfylt skap. Likevel synes jeg at jeg har et relativt edruelig klesbudsjett ettersom jeg heller shopper i eget skap eller egen loftsbod enn i diverse klesbutikker. Noen av klærne fra loftet bruker jeg i dag, noen bruker datteren min og mange ligger pent nedpakket i påvente av at det kanskje kommer en ny generasjon i familien.

Jeg bruker også klær etter min mor, tanter, mormor og oldemor. Dette er plagg som noen har sydd med kunnskap og omtanke, eller spart til og investert i. Det er også klær som har blitt tatt vare på, enten fordi stoffene var eksepsjonelt fine eller fordi det er en historie bak plagget som er verdt å ta vare på. I denne boka ser jeg på den nære tekstilhistorien gjennom en del av disse klærne. Jeg ser på stoff og fasong, men også på redskap og teknikker og hva som har gjort disse plaggene unike.

Det er ikke vitenskapelig forskning, men en håndverkers blikk og et ønske om å forstå hvordan vårt forhold til klær har forandret seg. Det er også en historie om en verden i endring og et håp om at vi kan være villige til å la plaggene vi ifører oss fortelle en historie. Det er ikke en historie om trender og sesongvarer eller om kjøpsvilje og betalingsevne. Dette er en historie om et bevisst forhold til klesplagg vi har i skapet og også om kvinnenes plass i Norge på 1900-tallet.

I dag er det primært bunadene som blir videreført fra generasjon til generasjon, men også andre klær fortjener et langt og innholdsrikt liv. Hvis du vil lese mer om dette, mine tanker om langbruk av klær og hvordan klær forteller noe om samtiden, kan kanskje denne boka være noe for deg?

I så fall kan jeg glede dere med et lite førjulstilbud. Boka koster vanligvis 499,-, men nå selger jeg den for 400,-. Jeg kan sende, eller den kan hentes etter avtale. 

bunad forever

I går, på selveste frivillighetens dag, ble norsk bunadbruk innskrevet på unescos liste over  levende kulturarv. I dag bruker mange bunad på jobb, og i kveld skal det feires over det ganske land.

Og jammen er det stas at unesco er enige i at vår kunnskap om å tilvirke og bruke bunad er så spesiell at den er verdt en listeplassering sammen med andre fenomen som belgisk ølkultur, franske baguetter, gjeting på tvers av landegrenser i alpene og finske badstukultur. Fem organisasjoner har jobbet med søknaden i syv år. Det har tatt tid, lenger enn planlagt på grunn av covid, og en slik søknad skal forankres, utdypes og vinkles slik at den passer i et internasjonalt system. Men, nå er denne delen av jobben gjor. Nå gjenstår å forankre innskrivningen for fremtiden , med bevisstgjøring, gode  bunadkurs, utdanningsmuligheter og bunadglede.

jeg skal også ta på meg bunad i dag og glede meg. Jeg skal glede meg over at det ble innskrivning og at arbeidet jeg har fulgt  så lenge har gitt varige resultat. Men jeg skal ikke bare glede meg over fortiden og dagen i dag. Jeg skal gled emeg over at denne innskrivningen øker muligheten for at mine barnebarn også kan få sjansen til å lære å tilvirke egen bunad, ta vare på de gamle bunadene de har hengende og at de forstår historien. Jeg skal ta på meg konfirmasjonsbunaden min og glede meg over at bunad er holdbar og anvendelig kulturarv.

Og så skal jeg selvsagt glede meg over at denne bunaden kan tilpasses en kvinne som ikke på noen som helst måte ser ut som den mutte konfirmanten hun var for noen tiår siden.

 Gratulerer med dagen og innskrivningen! 

Vårens kurs

 Værsågod, uten innledende fiksfakserier, varme ord om viktigheten av å gå på kurs eller andre oppmuntrende elementer: Her er en foreløpig oversikt over vårens kurs.

Og som før - jeg kan svare på faglig innhold. Spørsmål om hva kurs koster og påmelding skjer til det enkelte lokallag som jeg lenker til eller oppgir e-postadresse til.  Det kan være lurt å ha i bakhodet at de aller, aller fleste lokallag i Norges Husflidslag drives på frivillig basis av mennesker som har dette som et verv ved siden av vanlig jobb. Det innebærer at det kan være noe lenger svartid enn på et offentlig kontor( ergo - vær tålmodig)

Bunad, brodering eller montering

På disse kursene jobber deltager med egen materialpakke og jeg gir personlig veiledning. Deltager må selv skaffe materialpakke med ferdig klippede deler, påtegna mønster på stoffet eller ha med eget mønster. De som skal brodere må ha broderiplansje og de som skal montere må ha med monteringsanvisning.

Deltager skal også ha med egne sysaker, som nåler, egna saks, tråd og lignende, samt symaskin hvis de skal montere. 

Asker husflidslag post@askerhusflid.no

mandager 10 - 14, oppstart 27.januar

mandager 18 - 21, oppstart 13.januar

Begge disse kursene går deretter på følgende datoer: 3., 10. og 24.februar, 3., 10. 24. og 31.mars, 7.april

Det er mulighet for ekstrakurs onsdag på dagtid ved stor pågang. Det blir i så fall samme uker som de andre kursene i dette lokallaget

Eiker husflidslag -  eikerhusflidslag@gmail.com

onsdager 18 - 21 , oppstart 29.januar. Deretter 19. og 26.februar, 5. og 26.mars, 9., 23. og 30.april

Bjerke husflidslag - bjerkehusflid@gmail.com

onsdager + helg, Oppstart5.februar. Deretter 12. februar, 1. og 2.mars, 12. og 25.mars(tirsdag)  og 2.april

Onsdager 17.30 - 21, lørdag og søndag 10- 16

Raulandsakademiet, post@raulandsakademiet.no

Ukeskurs, 30.juni - 6.juli,  hvor du broderer egen bunad og får hjelp til å komme i gang, komme videre eller rett og slett bli ferdig. 

Bunadkursene er lagt opp slik at alle får hjelp til eget prosjekt og jobber med egen materialpakke. På kursene nedenfor har jeg med materialpakker og så går vi gjennom et fast, felles opplegg

Ullbroderi. nybegynner:

Her er det ingen krav til forkunnskaper. Kursene har noe ulik lengde, så innholdet vil variere fra kurs til kurs. Jeg har med ferdig påtegna prøvelapp, med stoff, tråd, nål og plansje. Full gjennomgang av sting.

Ringerike husflidslag , ringerikehusflidslag@gmail.com,  8. - 9.februar

Bærum husflidsforening post@baerumhusflid.no

torsdager 18 -21, 30.januar, 6. og 13.februar

Lørenskog husflidslag, post@lorenskog-husflidslag.no,  8.- 9.mars, 10 - 18 begge  dager

Sogn Husflidslag, 3.april 18-21, 5. og 6.april 11- 17

Ullbroderi, litt øvet

Her bør du ha brodert litt før . Det er ihvertfall greit om du kan kontursting og har prøvd deg på  plattsøm. Jeg har med materialpakke med påtegnet stoff, plansje, nål og tråd.Den betales til meg på kurset

Bærum husflidsforening

torsdager 18 - 21, 27.februar, 6. og 13.mars

Ullbroderi nybegynner, med fokus på broderi på strikk

Jeg har med materialpakke med alt nødvendig utstyr. Den betales til meg på kurset

Nittedal husflidslag. post@nittedal-husflidslag.no,  1.februar , 10 -16

Bærum Husflidsforening, 22.- 23.mars

I tillegg

Modul 6 på bunadopplæringa, søm og tilpasning av kvinnebunad, 17. - 21.mars

Modul 3 på bunadopplæringa, sting og broderi, 16. - 20.juni

og et dagskurs på Oppland husflidslag sin årsmøte helg i mars 

Sees vi?

Høstens kurs

 Det har vært uvant mye avlysninger av kurs denne høsten, og en stund så jeg for meg et skikkelig stup i interessen  for kurs. Eller rettere sagt interessen for kurs med meg, for det er jo gjerne slik at det som kan tas perosnlig blir tatt personlig.

Men nå som sesongen nærmer seg slutten og jeg kan oppsummere ser jeg at det ikke har være så ille likevel. Og her er en liten oppsummering av høstens kurs:

Fire bunadkurs som går over hele semesteret. To dagkurs, et kveldskurs og et som er en kombinasjon av kveld og helg. To helgekurs i bunadbrodering. Et kurs i broderipå strikk. To kurs med innføring i ullbroderi og et kurs i ullbroderi litt øvet. To bunadsmoduler, broderikurs på NHs tekstilsymposium, minikurs på fagdager bunad og folkedrakt og medarbeidersamling hos Akershus husflidslag. Og broderikurs for lærlinger i Småfag.

Nå er snart vårsesongen ferdig planlagt og om noen uker legger jeg ut en oversikt over hva og hvor og hvem som kan kontaktes. Men for å si det som det er - det er et par ledige helger over påske så det er bare å ta kontakt:)

Jeg har for lengst mista oversikten over antall kurs, antall kursdeltagere og antall bunader sydd på kurs. Men når jeg er rundt og holder foredrag eller er på møter treffer jeg ofte mennesker som har gått på kurs, i år, i fjor eller for flere år siden. Jeg får bilder av bunader som har blitt ferdige på eller etter kurs. Og når det er lange timer i bil og tre jobbehelger på rad kan jeg lede meg over at det jeg gjør faktisk er med på å holde bunadbruken levende.

Men, nok selvskryt. Norge kan ikke basere levende håndverkstradisjoner på kurs i det frivillige. For å få en sunn og naturlig tilvekst både av håndverkere og kurslærere trenger vi mulighet til fagutdannelse. Hvis fylkeskommunene fortsetter å rasere utdanningstilbudene blir det gradvis færre kvalifiserte kurslærere også.

Hva slags framtid vil vi ha?

 Vi er inne i en høst hvor det blir mange endringer i den videregående skolen i Norge. Mange skoler og skolesteder blir vedtatt nedlagt, linjer kuttes og ungdommens muligheter til utdanning reduseres kraftig. I morgen er det møte på Kongsberg videregående skole hvor Håndverk, design og produktutvikling er foreslått nedlagt. Det er Buskeruds eneste skole med dette valget. 

Jeg ble invitert til å delta på møtet, men i likhet med politikere må også en håndverker med eget firma tenke økonomi. Jeg har ikke anledning til å ta en fridag for å reise dit og stille spørsmål ved forslaget. Så jeg velger å heller stille et par spørsmål her.

Prinsesse Ingrid Alexandra har fått en brodert bunad fra Numedal i gave. Den er tilvirket lokalt og tilpasset en ung jente. I likhet med de fleste andre kommer sannsynligvis prinsessen til å få behov for justering av bunaden. Kanskje vil hun finne det naturlig å gjøre det lokalt, der man kan forvente å finne ekspertisen. Men det går ikke, for den muligheten har fylkeskommunen fjernet. 

Vår stortingspresident er stolt over og glad i sin bunad fra Eiker som  forteller om tilhørighet og tilknytning. Men hva skjer når hans barn og barnebarn vil ha denne bunaden? Det går ikke, for den muligheten har fylkeskommunen fjernet.

Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater har akkurat hatt årets forestilling hvor kostymene er en viktig del av oppsetningen. Men om noen år er det kanskje ikke noen igjen som kan sy kostymer, for den muligheten har fylkeskommunen fjernet.

Kan vi la dette skje? Må det være sånn?

Å tilby utdannelse i fag som bunadtilvirker, kjole og draktsyer, kostymemaker og andre sømfag er viktig. I dagens samfunn trenger vi mangfold, og vi trenger kontinuitet. Å utradere kunnskap og fagmiljøer er gjort med et pennestrøk eller et tasteklikk, å bygge opp igjen et tilsvarende miljø er vanskeligere.

Som håndverker har jeg møtt mange merkelige holdninger, men nå møter jeg en stadig økende oppfatning av hvor viktig det er å ta vare på kunnskapen og at det er flott, fint og spennende å være håndverker. Folk er oppriktig interessert og flere og flere ser verdien i å kunne sy i knapper, legge opp falder,f inne fagfolk som kan sy ut bunader og sy gode kostymer slik at barn og unge kan leve ut teaterdrømmer. 

Kan virkelig politikerne være bekjent av å fjerne denne muligheten i et helt fylke, et fylke som har gitt oss så rike og allsidige bunadtradisjoner som Buskerud? 

Seks nåler

 

Når jeg holder kurs for begynnere er det å ufarliggjøre sting og teknikker noe av det viktigste for meg. Det er lov å være fersk i faget, det er lov å knote litt og det er helt topp å gjøre feil og dermed få muligheten til å rette opp.

Det er også viktig å snakke om små triks som gir flyt i arbeidet. For eksempel å tre flere nåler om gangen. Ikke bare fordi det tidvis er litt vanskelig å få ulltråd gjennom nåløyet, men også fordi du kan jobbe mer konsentrert. Hvis du har fem- seks nåler klare kan du feste tråd, ta ny nål og brodere videre.

Og når alle nålene er tomme kan det kanskje passe med en kopp kaffe? 

For tiden er jeg i innspurten på et stort broderiarbeid. Jeg gleder meg til å bli ferdig, og ved å ha flere nåler stående klare i nåleputa er det lettere å holde jevnt tempo.

Fra øverste hylle

 

Ok, hvis jeg fikk være utdanningsminister for en dag ( eller helst en uke) skulle jeg svingt meg rundt og tatt en nærmere kikk på videregående utdanning i Norge. 

I dag er det fire fylker som ikke tilbyr VG2 søm og tekstil; Finnmark, Nordland, Vestfold og Telemark. I Oslo og Innlandet kan du ta det kombinert med studiespesialisering, eller på den private kulturarvskolen Hjerleid på Dovre, Innlandet.  Tilbudet om å kombinere med studiespes er bra for noen elever, men det er ingen lek å ta dette løpet, det er lange dager og mange fag, og det er ikke nødvendigvis elevene som ønsker å bli utøvende håndverkere som har størst utbytte av tilbudet.

Vi trenger håndverkere i dag, og vi kommer til å trenge enda flere håndverkere i årene framover. For å oppnå det må vi ha fagopplæring. slik at vi får gode utøvende håndverkere som kan ta inn lærlinger og ivareta denne delen av fagopplæringen. I tillegg trenger vi lærere med kunnskap om håndverk som kan bidra i grunnskolen slik at de som begynner på yrkesfag har et godt grunnlag ( og også at de som ikke velger yrkesfag ikke er helt hjelpeløse med nål og tråd, skrutrekker og annet verktøy.)

Så, om jeg altså var minister for en dag og kunne velge på øverste hylle ville jeg innført en bestemmelse om at alle fylkeskommuner skal tilby alle minst en klasse i de femten utdanningsprogrammene som finnes i dagens videregående skole. 

Vi trenger ikke gå inn på hvor mange videregående skoler som tilbyr utdanningsprogrammet idrettsfag, men det er mange. Og med fare for å virke nedlatende tillater jeg meg å antyde at det er lettere å legge seg til gode treningsvaner via apper og sosiale medier enn å få jevn stinglengde og gode ferdigheter innen tilprøving via disse kanalene. 

Er det så farlig tenker sikkert mange? Og ja, det er farlig. For i de fylkene som ikke tilbyr søm og tekstil blir det også vanskeligere å få lærlingeplass. Og hva skjer hvis det ikke finnes lærlingeplasser? Joda, da blir det enda mindre rekruttering til fagene.

 Og nå kan vi alle puste lettet ut, for dette er et såpass urealistisk og lite medievennlig ønske at ingen partier noensinne kommer til å verve meg.